Kornmagasinet

Kornmagasinet hører egentlig ikke til på gardstunet, og ligger derfor litt for seg sjøl. Det er altfor stort til å være stabbur på en gard, og det er da heller ingen alminnelig gardsbygning, men egentlig Odalens første «bankbygning».

Magasinbua ble bygd i 1787 av Maren Juel, enke etter Peder Holter, som hadde utformet planene for kornmagasinet og satt av 4000 riksdaler i testamentet sitt til opprettelsen av det. Peder Holter var generalkrigskommisær, født i Odalen, og en av landets rikeste menn. Han eide blant annet Borregård, Hafslund og Bærums Værk, foruten Slåstad, Austvatn og Østmoen i Nord-Odal.

Hensikten med magasinet var å forsyne de mest fattige i bygda med såkorn om våren hvis avlingen året før hadde slått feil, og de hadde måttet bruke såkornet til mat for å berge seg gjennom vinteren. Om høsten måtte de betale tilbake kornet med rente. Fullt magasin rommet 1200 tønner, og inntil 900 tønner kunne lånes ut om våren. Resten måtte være en reserve til påkomne tilfeller. Det var i alt 250 slike kornmagasin i Norge, og mange av dem ble seinere til banker slik vi kjenner dem. 

Kornmagasinet på Odalstunet sto opprinnelig på prestegarden på Strøm, som den gang var senteret i bygda, og var kornmagasin for hele Odalen. I 1851 fikk Nord-Odal sin egen magasinbu. Denne sto på Sand, men ble revet i 1924. Kornmagasinet på Strøm måtte flyttes på grunn av utvidelse av kirkegarden, og ble gjenreist på Odalstunet i 1962. Sør-Odal kommune bekostet denne flyttingen, og kornmagasinet er fortsatt kommunens eiendom.