"Heme hos'n Sigurd"

Et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt om Sigurd Hoel og hans forfatterskap.

  • Sigurd Hoel sammen med seks av sine åtte søsken, fotografert i anledning 75-års dagen til broren Olav i 1953. Fra venstre Magnhild, Signy, Gudrun, Olav, Sigurd, Aasta og Dagny. (Foto utlånt av Liv Heier)
    1/1
    Sigurd Hoel sammen med seks av sine åtte søsken, fotografert i anledning 75-års dagen til broren Olav i 1953. Fra venstre Magnhild, Signy, Gudrun, Olav, Sigurd, Aasta og Dagny. (Foto utlånt av Liv Heier)

Prosjektet "Heme hos'n Sigurd" ble startet opp 1. september 2002 og avsluttet 31. desember 2004. 

Utgangspunktet for dette prosjektet var ønsket om å gi interessen for Sigurd Hoel en renessanse på lokalplanet. I Nord-Odal har mange vokst opp nesten uten kunnskap om hvilken stor forfatter og kulturpersonlighet bygda har fostret. 

Prosjektet har hatt som mål å gi Sigurd Hoel og hans forfatterskap en plass i folks bevissthet, både i og utenfor Nord-Odal.

Bakgrunn

Sigurd Hoel var født og oppvokst i den gamle skolebygningen på Sagstua. Foreldrene skjønte tidlig at gutten hadde evner utenom det vanlige, og 15 år gammel ble han sendt til Kristiania for å gå på skole. Han kjente seg som en outsider i lokalmiljøet på Sand, og følte det som en lettelse å få reise til Kristiania. Det tok imidlertid tid før han fant seg til rette i hovedstaden. Han var bondestudent i byen - odøling i Kristiania. Etter hvert begynte han å skrive, og han tok fatt på sitt lange virke som konsulent i Gyldendal. Sigurd Hoel ble en av hovedstadens og landets fremste intellektuelle; han ble en hovedskikkelse i mellomkrigstidas og etterkrigstidas kulturliv. Men han forble odøling hele livet.

I det hele tatt kom hjembygda til å bety mye for Sigurd Hoel. I flere av bøkene sine hentet han motiv fra Odalen. Dette gjelder spesielt den nydelige barneskildringen Veien til verdens ende og de historiske romanene Arveståletog Trollringen. Her gir han en krass framstilling av bygdefolket og et lokalsamfunn preget av trangsyn, misunnelse og baksnakking der janteloven har god grobunn. Dette falt odølingene selv tungt for brystet, og Sigurd Hoel har ikke vært noen populær mann blant folk flest i Odalen. Dette sitter fortsatt i hos en del av de eldre i bygda, og har gjort sitt til at den fremragende forfatteren og hans litteratur til dels har blitt fortiet.

  • Sigurd Hoels barndomshjem; Sagstua skolemuseum.  (Foto: Kari Gjerstadberget, Musea i Solør-Odal)
    1/1
    Sigurd Hoels barndomshjem; Sagstua skolemuseum. (Foto: Kari Gjerstadberget, Musea i Solør-Odal)

Prosjektet

Med dette som utgangspunkt ble det valgt å sette fokus på krysningspunktet mellom verdensborgeren og odølingen Sigurd Hoel. På denne måten håpet man å skape en "Sigurd Hoel-renessanse", en holdningsendring i lokalsamfunnet med ringvirkninger til hele distriktet.

Første fase av prosjektet konsentrerte seg om dokumentasjonsarbeid med gjennomgang av Sigurd Hoels etterlatte materiale i Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling. Man fikk også tilgang til Gyldendals arkiv, og her var det særlig mye interessant fotomateriale. Det ble også foretatt en rekke intervjuer med mennesker som kjente Sigurd Hoel, både i Odalen og i Oslo. Et høydepunkt var en reise til København og møte med Hoels eneste datter, som da var 85 år, og hans biograf Øystein Rottem.

Prosjektets andre fase la vekt på formidlingsarbeid, og bygde på resultatet av dokumentasjonsarbeidet. I løpet av prosjektperiodens siste år ble det ble produsert nettsider, undervisningsopplegg, publikasjon og utstilling og kortfilm. Nord-Odal bibliotek har gjennom hele perioden arbeidet med oppbygging av en egen Sigurd Hoel-samling.

Særlige milepæler i prosjektet var:

  • Utviklingen av nettsidersom ble lansert i 2003.
  • En egen Sigurd Hoel-samling ved Nord-Odal bibliotek, som blant annet inneholder en rikholdig boksamling og et klipparkiv, og som åpnet i mars 2004.
  • Kortfilmen Sigurd Hoel - en urban odøling, produsert i august-oktober 2004, med premiere 30. oktober 2004. Denne filmen vises som en del av utstillingen i hans barndomshjem Sagstua skolemuseum.
  • Publikasjonen Sigurd Hoel - fra Odalen til verdens ende, publisert i 2004.
  • Utstillingen "Sigurd Hoel - fra Odalen til verdens ende" som åpnet i hans barndomshjem den 30. oktober 2004.
  • Et undervisningsopplegg for småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen med utgangspunkt i tre historier fra Veien til verdens ende og besøk ved museet, lansert og overlevert gratis til skolen i Nord-Odal 14. desember 2004.

Organisering og økonomi

Prosjektet var et samarbeid mellom Odalstunet, regionkonservator for Musea i Solør-Odal og Nord-Odal kommune og Nord-Odal bibliotek. Det er et såkalt ABM-prosjekt (Arkiv-Bibliotek-Museum), og var det første i sitt slag i regionen. Sigurd Hoel-prosjektet har fulgt prosjektplan for Hedmark fylkeskommune. Prosjektet hadde ei referansegruppe med representanter fra Statsarkivet, Fylkesbiblioteket og Fylkeskommunen, i tillegg til lokale ressurspersoner. Styringsgruppa har bestått av representanter fra museet og kommunen. Regionkonservator var prosjektleder.

Følgende har bidratt med økonomisk støtte til prosjektet:

Norsk kulturrråd (kr 150.000)
ABM-utvikling (kr 462.000)
Institusjonen Fritt Ord (kr 75.000)
Gyldendal Norsk Forlag (kr 25.000)
Odal Sparebank (kr 30.000)
Nord-Odal sanitetsforening (kr 2.500)
Hedmark fylkeskommune (kr 40.000)
Nord-Odal kommune (kr 100.000)