Pris: 100 kr inkl. kake og kaffe
Kulturlandskapet vårt har blitt til gjennom menneskenes og husdyras nærvær i naturen gjennom flere tusen år. Skal dette landskapet tas vare på i framtida, er vi avhengige av at husdyrdrift og beitebruk fortsetter.
Dersom vi ikke lenger har beitedyr, vil landskapet vil gro igjen, noe vi allerede ser konturene av. Det meste jordbruksarealet i Solør-Odal er fortsatt er i drift, men lauvkjerr vokser fritt i jordekantene, gamle beiter gror igjen, og på de gamle setervangene har tjukk granskog tatt igjen arealene der det tidligere var næringsrikt og urterikt gras til beite og slått.
Beite og slått skapte et artsrikt mangfold, og dette mangfoldet er avhengig av aktiv skjøtsel i form av beite og slått. Museet har ansvar for to viktige landskap i distriktet vårt, Oppistun Børli i Eidskog og Skålbergsætra, Odalstunets museumsseter i Nord-Odal. Hvorfor holder museet på med disse krevende oppgavene bortsatt fra å skape trivsel?
Det var artsmangfoldet i kulturlandskapet gjorde det mulig for menneskene å overleve i landet. Mangfoldet kan også være nøkkelen til ei bærekraftig framtid. Kanskje er sauen, kua og ljåen vår redning i ei tid med klimaendringer og befolkningsvekst?
Arrangementet er en del av museumsprosjektet i Innlandet «Eit skigardsdele».
- 1/4
- 2/4
Vilde Strid - 3/4
- 4/4
Bakkene i Børli tidlig på våren.
Om foredragsholderne
Anna Blix er biolog, og skriver om samspillet mellom menneske og natur, om evolusjon og om klimaendringer, naturtap og miljøpolitikk. Ho er en solid formidler og skribent med fast spalte "Naturligvis" i Klassekampen på niende året. Hun har mellom annet skrevet boka «En hyllest til sauen. Fortellinga om det lille dyret som bygde landet». Boka er for alle som er interessert i landbruk, men kanskje ikke vet hva en fôreining er. For de som er opptatt av bærekraft, for de som strikker, for de som spiser mat, og for de som liker ulv - eller hater den.
Ellen Svalheim er forsker ved divisjon for matproduksjon og samfunn ved NIBIO. I flere tiår har ho vandra i den sårbare, kulturavhengige naturen i Norge sammen med de som kjenner landskapet aller best, nemlig brukerne. Ho har studert det unike samspillet - «Folka og landskapet», som også er tittel på boka hun ga ut i 2018. Svalheim står bak «Arvesølvmodellen», en forvaltingsmodell som tar sikte på å bevare og sikre artsmangfoldet i det kulturavhengige landskapet for framtidige generasjoner.