Storbråten representerer en hustype som var veldig vanlig i området, særlig på mindre garder utover på 1800-tallet. Bygningen var våningshus i Veststua Storbråten av Austvatn i Nord-Odal, og er opprinnelig fra midten av 1700-tallet. Det ble bygd på en andre etasje i 1898, samtidig med at den fikk sine sveitserdetaljer (slik mange eldre hus fikk mot slutten av 1800-tallet). Verandaen ble bygget omkring 1910, og i 1990 ble huset gjenreist på Odalstunet. Huset er et såkalt midtpipehus, der de tre-fire rommene som skulle oppvarmes ble sentrert rundt ei pipe. Denne måten å bygge og varme opp hus på er usedvanlig praktisk, og dette var også bakgrunnen for at hustypen ble modell for husbankens typetegninger på bureisingsbruk på 1930-tallet.
Stakitten rundt hagen er høy for at dyra ikke skulle kunne bøye seg over og knaske i seg det som vokste inne i hagen.
Storbråtenbygningen er modernisert innvendig og fungerer som Odalstunets administrasjonsbygg. Huset rommer kontorer, møterom og gjenstandsmagasin.