Bygningen er fra Skjeppestad i Nord-Odal, og ble flyttet til Odalstunet i 1957. Dette er en sein svalgangsbygning, trolig fra ca 1820. Svalgangsbygninger ble vanlig på Østlandet mot slutten av 1700-tallet. Selve bygningen er i tømmer, mens svalgangen er i reisverk. Opprinnelig var bygningen ei eldre enetasjes stue med akershusisk grunnplan og loft, en langt eldre hustype. Huset ble så utvidet både i høgde og bredde tidlig på 1800-tallet. Det var også da svalgangen kom til, som en del av romantiseringen av renessansen i Europa.
Romansen ble imidlertid kortvarig, for svalen var mye utsatt for vær og vind, og etter noen tiår med regn og snø som slo inn ble svalen bygd inn, og sto slik fram til flyttingen i 1957. Det ble satt en søylegang utenpå, og det ble gjort store forandringer inne. Det var en del slike svalgangsbygninger i Odalen, særlig i Bruvoll, i kretsen rundt Skjeppestad. Så godt som alle led samme skjebne og ble kledd inn. Da bygningen ble flyttet til tunet, ønsket man å vise denne varianten og kledde av all panel, i et forsøk på å føre tilbake bygningen til slik den var da svalgangen ble bygd rundt 1820. På Skjeppestad var dette hovedbygningen, men på Odalstunet er bygningen tenkt som kårbygning, eller et hus for ungfolket før de overtar garden.
- 1/1
Svalgangsbygningen fra Skjeppestad i Nord-Odal kom til tunet i 1957.
